Her om dagen fikk jeg en snap fra min bror der han skrev at han var pisseredd. Bildet var riktignok vemmelig, men jeg tenkte at jeg selv hadde nok ikke blitt livredd. Bildet viser altså rattet på scooteren hans, og der har tydeligvis en edderkopp akkurat født sykt mange edderkoppunger og de kravlet over hele rattet. Han hadde dårlig tid fordi han skulle på trening, men han ble så handlingslammet at han tok bussen istedenfor. Jeg forstår at min bror syns det var ekkelt, men det var vel ingen grunn til å bli så redd?
Som den broren jeg er så benyttet jeg selvsagt muligheten til å le litt av det hele. Jeg kalte han vel både 1 eller 2 ting som kanskje ikke egner seg helt på trykk her. Men da var han lynkjapp tilbake og kalte meg en pingle fordi jeg er livredd spekkhogger . Jeg må innrømme at spekkhogger er ikke et dyr jeg ikke er noe videre begeistret for, og jeg pleier å få litt panikk når jeg bader.. Vi ble enige om at vi var litt redd begge 2, men vi var heldigvis ikke så redde som en kompis av oss som ikke tør å sove alene i huset selv om han er snart 20 år. For en tulling! Eller som naboen som er så livredd for heiser. Min mor er livredd innbruddstyver og har i alle år hatt en veldig fancy og dyr husalarm!
Men hva er egentlig frykt?
Folk kan gjerne le av andres frykt, men for de som det gjelder er det ikke alltid bare spøk. Noen ganger kan det frykten bli så sterk at man kan store problemer i hverdagen, og da pirker man fort borti det man kaller angst.
Rådet for psykisk helse er en paraplyorganisasjon som jobber for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Jeg har hentet følgende informasjon fra deres nettsider:
Angst er en av de vanligste psykiske helseplagene i Norge. Om lag 30 prosent får en angstlidelse i løpet av livet. Ofte opptrer angst i kombinasjon med depresjon. Det kan være vanskelig å kjenne forskjell på bekymringer og angst, eller å vite hvordan du kan forhindre at angsten utvikler seg. Det er ikke farlig å ha angst, selv om du føler det sånn. Det finnes mange behandlingsmetoder som kan hjelpe deg.
En venn av familien vår har i mange år hatt perioder der hun har slitt med magen. Dette har ført til at hun har kviet seg for å gå plasser i tilfelle hun må på do, men at hun ikke skal rekke det. Dette ble tilslutt et så stort problem at hun ikke turte å gjøre noe, hun turte ikke å ta buss, være på butikken eller reise på besøk til noen. Angsten styrte tilslutt hele livet hennes og hun klarte ikke å komme seg på jobb.. Da jeg selv fikk påvist min egen kroniske tarmsykdom så var hun rask ute med råde meg til å jobbe med frykten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det som et problem før hun nevnte det, men jeg kjenner nå at jeg selv noen ganger blir redd for å ikke rekke toalettet når jeg selv er dårlig.
Det andre folk er redd for er ikke alltid så lett å forstå. Jeg vet om folk som er redd for høyder, tunneler, spøkelser, sykdommer og rotter. En jeg kjenner er konstant redd for at faren har drukket for mye sprit. Og en annen venn er redd for konflikter på jobben hans. Det er ikke farlig å være litt redd, det er vi alle av og til. Men blir det er problem så sørg for å si det til noen og få hjelp.
Så er spørsmålet: hva er du redd for?
Skriv gjerne i kommentarfeltet.
-Mario
For mer informasjon så sjekk ut denne siden: https://psykiskhelse.no/
Jeg er ekstremt redd for overnatting og klarer det ikke. Veldig flaut, men sånn er jeg bare. Jeg må akseptere det
Ja det er utrolig viktig og aksepter det!!
Jeg har emetofobi, fobi mot spy. Det er så ille at jeg får angstanfall hvis jeg ser noen spy eller blir veldig kvalmen selv. Det stopper meg fra å være med venner på fest der andre drikker i tilfelle noen spyr. Hadde egentlig også tenkt å veldig bort det jeg hadde mest lyst å gå på videregående, helse og oppvekst. Da det er mye praksis i barnehage og gamlehjem osv. Men så mye nekter jeg at angsten skal ødelegge livet mitt.
Så utrolig trist å høre, håper virkelig det ordner seg for deg! Masse god bedring
Jeg er redd for å dø, at det skal skje noe med mine nærmeste, innbrudd og at huset skal begynne å brenne. Er også redd for høyder og krypdyr, men det er jo noe som jeg kan prøve å ungå og ha kontroll over. Det andre jeg er redd for kan jeg jo ikke styre og ha konroll over. Syns du har en utrolig bra blogg og håper du ikke slutter å blogge på lang tid
Spekkhogger som surrer rundt hodet ditt?
Eller mener du et insekt? For spekkhogger er en type hval 😅
Selv er jeg livredd for stankelbein 😵
Jeg synes du har en skikkelig bra blogg. Du er et fint forbilde!
Hilsen mor til en gutt på 17 år.
Angst, Panikkangst helseangst, dødsangst, fobi, sosalangst generelt angst er noe herk. Sier som ein god foredragsholder at ein trenger angst i nødvendige tilfeller men ikkje der det blir sykelig. Når binyren settes i gang sender det signaler ut til kroppen adrenalinet går og man tror man er ferd med og bli gal, mister sinnet helt eller dør eller kanske har en alvorlig sykdom. Det kan prege livet i så stor grad at man blir ekspert på sin egen kropp ikke minst det og lytte. Man blir en så god lytter at hver minste detalj feiltolkes av hodet og binyrer 🙏 det har med holdningene våre og gjøre, velger vi og stole på de signaler binyrene våre setter i gang tar angsten oss. Vi må stå opp hver dag og kjempe mot angst. Hugs den er nødvendig hvis det kommer en løve mot deg eller en bil som vil kjøre på deg. Det kan også gå over på noe som heter pnes anfall fordi man blir så redd at man nesten kan få epilepsi lignende anfall. Hilsen Ingvild som har hatt både angst helseangst og dødsangst i 17 år
Eg kan få skikkelig panikk av høyder, og får skikkelig angst kvar gang eg skal ha muntlig framføring, kan gå flere uker før fremføringen med angst, noe som er ekstremt irriterende!
Jeg er veldig redd for edderkopper, innbrudd, gå ute på gata alene når det er mørkt pga jeg er redd at noen skal ta meg.., vis folk Stalker meg, være alene hjemme, møte på fulle/rusa folk som jeg ikke vet hvem er..også tørr jeg Ikke og flytte for meg selv helt alene da må jeg enten ha veldig tette naboer eller noen som bor med meg..
Jg r redd for at de rundt mg skal dø, før jg r klar for dt:
Har angst for så utrolig mye, men eneste jeg tørr å snakke med er kjæresten min, men det hjelper ikke. Ligger våken hele natten for er så redd for at noen skal bryte seg inn.. tørr dessuten ikke å gå på konserter eller plasser med mye folk på grunn av det er fare for terror. Skal snart til syden , men gruer meg kjempe mye siden jeg er redd for å fly og dessuten er jeg ekstra redd for innbrudd i syden.
jeg har crohns, og er derfor redd for å bli dårlig/drite på meg/spy offentlige steder. jeg har en bøtte i bilen i tilfelle krise, og i perioder jeg er skikkelig dårlig må jeg enten velge om jeg vil ta sjansen på å drite på meg (99% sannsynlig i de periodene) eller om jeg da skal holde meg mest mulig inne/med toalett tilgjengelig til jeg blir bedre igjen. da jeg først ble på mitt sykeste, med 20-40 dobesøk hver dag i mange måneder, fikk jeg nok litt angst ved siden av. nå går det mye bedre, men ingen har vel spesielt lyst å drite på seg.
så lenge jeg ikke har angst som må jobbes med tenker jeg vel litt sånn “folk går da ikke på byn/i butikken/besøk/på konsert med omgangssyke, og jeg er jo vel så dårlig som når man har omgangssyke bare over lenger tid – hvorfor skal jeg absolutt ut når jeg har det helt jævlig?!”. det har hjulpet meg til å ikke stresse sånn over at jeg ikke alltid kommer meg ut av huset. sånn er det, og sånn får det være – i perioder. heldigvis får jeg jo medisin når det blir ille nok, men det har ikke sånn wow-effekt så i de siste 5 av 6 årene har jeg hatt diarè flere ganger i uken og det ligger jo alltid i bakhodet hvor enn jeg er. at jeg kan bli dårlig når som helst.
å drite på seg er jo heller ikke det eneste problemet, det andre er jo at jeg faktisk er så dårlig. har jeg kjørt noe sted klarer jeg ikke kjøre hjem når jeg blir sånn. jeg blir sinnsykt kvalm, svetter/kaldsvetter/fryser, får høy feber, brekker meg/kaster opp, kan gå på do så ofte at det blir hvert 1-3 minutt, jeg ser dårligere/får synsforstyrrelser, blir svimmel, føler meg skikkelig dårlig, skjelver/får av og til kramper, kan få helt ekstreme smerter, store blødninger og ja.. jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men når jeg er slik pleier jeg å bare måtte ligge og klamre meg til sengen med varmepumpen på kjøling (kaldest mulig) med øynene igjen, minst mulig lyder/forstyrrelser, må ligge helt i ro/orker ikke at sengen beveger seg, orker ikke snakke ingenting… er bare helt jævlig. 🙁
hvilken tattovering måtte du ta???
Til alle dere som sliter med angst så finnes det veldig mange å snakke med! Ikke vær redd for å kontakte helsetjeneste eller en venn eller hjelpelinjer. Det er ingen skam å være redd, men det er tøft å være alene om det.
Det er veldig viktig, vær åpen om det!!
Jeg er livredd for møll, slanger, og veldig redd for mørket.
Fint innlegg!
Drit redd for brennmaneter det er helt jævlig !! Plus eletrisk støt