JEG ER HELDIG SOM ER HER IDAG!

Da jeg var ni år hadde jeg en opplevelse der det kunne gått skikkelig galt. Selvom det er en stund siden husker jeg det som om det var i går. Jeg har tenkt en del på om jeg skal dele dette med dere, fordi det er en veldig personlig historie og det ikke er mange som vet om dette. De fleste niåringer blir veldig glad når de får en tikroning, noe jeg også ble, frem til det som skulle bli til en dramatisk opplevelse.

Jeg var ni år og hadde tjent mine første penger hos mamma og pappa. Det var ikke vanskelig å se på ni år gamle Mario at han hadde fått ti kroner i egen lommebok. Jeg bestemte meg for å kaste rundt på tikroningen for å vise hvor stolt jeg var over den. Det var da alt gikk galt. Jeg kastet tikroningen opp i luften og den landet i munnen min. Rart nok som det er, svelget jeg tikroningen i stedet for å spytte den ut. Jeg ble veldig stresset og håpte at den skulle gå hele veien ned i magen. Det gjorde den ikke, den stoppet i pusterøret og jeg fikk såvidt puste. Det var tydelig at noe var galt, og mamma og pappa prøvde å få ut av meg hva som hadde skjedd, men det var ikke så lett med en tikroning i halsen. Jeg pekte på halsen min, og det var da pappa skjønte at dette var alvor.

Mamma ringte ambulansen og det tok ikke mange minuttene før de var på plass, men det føltes som en hel evighet. Ambulansepersonellet sa at det var en kritisk situasjon, og at de måtte gjøre klar til å sette meg i narkose, slik at de kunne få tikroningen ut. Jeg ble hastekjørt til sykehuset og kjørt rett innpå operasjonsbordet. Det første de gjorde var å sette meg i narkose, slik at jeg ikke skulle være tilstede under arbeidet som ble gjort. De prøvde å få opp tikroningen ved hjelp av å “fiske” den opp i spiserøret. Legene hadde prøvd flere ganger uten hell. De gjorde unna mange forsøk, men situasjonen var nå så kritisk at de måtte vurdere å skjære opp halsen for å ta ut tikroningen. Men heldigvis bestemte de seg for å gi det noen forsøk til. Legene sa til mamma og pappa at de ga det tre forsøk til, og hvis de ikke klarte det på de tre, måtte de skjære opp halsen. På det første av de tre forsøkene, klarte de å bevege litt på den slik at den lå bedre til. Det var på det andre forsøket at legene klarte å få tak i tikroningen og de fikk fisket den opp. Etter hele en time og femten minutter, fikk jeg endelig puste uten problemer. En stor lettelse for både meg og familien min.

Det var først når jeg våknet på sykehuset etter narkosen og hele familien min sto der at både meg og familien min skjønte hvor heldig jeg hadde vært. Legene sa også at jeg hadde vært ekstremt heldig, og hvis tikroningen hadde ligget i en litt annen vinkel, kunne jeg endt opp med å ikke få puste i det hele tatt og dette kunne endt helt annerledes.

Det viktigste var selvfølgelig at jeg fikk ut tikroningen fra halsen, men jeg er den dag idag veldig glad for at jeg slapp å skjære opp halsen for å få den ut. Når jeg ser tilbake på denne hendelsen syntes jeg det er både ekkelt og morsomt. Det er ekkelt fordi det kunne faktisk gått skikkelig galt, og i og med at det endte bra, er det litt morsomt at min første tikroning klarte jeg å sitte i halsen av alle steder.

Har dere hatt noen øyeblikk dere vil dele?

Skriv gjerne i kommentarfeltet! Jeg svarer.

-Mario

20 kommentarer
    1. Haha, man tenker aldri konsekvenser når man er barn. Man gjør så mye rart og tenker ikke over det før etter at det har gått galt. Godt det ordnet seg og at det ikke gikk mer gale! Ha en fin dag!

    2. Dette er noe jeg kunne ha gjort! Jeg er svært uheldig, og det er merkelig at jeg i det heletatt lever i dag. Kallenavnet mitt er «hun som aldri dør», og det sier en del 😂 Som 3 år gammel ble jeg knivstukket i brystet når jeg datt over en åpen oppvaskmaskin. Hadde jeg ikke klart å stoppe fallet med kneene mot plata på oppvaskmaskina, hadde kniven gått tværs i gjennom meg.. 😅 mistet mye blod, punkterte en lunge og fikk en stort arr, men det var snakk om 1,5cm før kniven hadde truffet hjertet mitt- så det var et mirakel hele greia! Og når jeg var 9 år gammel fikk jeg et digert tre/tømmerstokk i hodet. Slo hull i hodet, og sluttet ikke å blø på fire dager 🙈 Jeg har en nær-døden opplevelse ett par ganger i måneden enda. Som sagt; jeg er veldig uheldig 😂

    3. Hahahah du må være den mest oppmerksomhetssyke dramaqeen’en i hele bloggnorge.. Er det mulig… «jeg er heldig som er her idag»????? Altså, hvem har ikke slukt alt mulig rart som barn.. Jeg spiste lim som barn, så var vel bare flaks jeg ikke lima sammen alle innvollene mine og døde.. 🤦🏽‍♀️🤦🏽‍♀️

      1. Herregud så trist liv du må ha Lina når du hakker ned på noen som deler viktige og traumatiske hendelser i livet sitt, hvorfor leser du bloggen i det hele tatt når du bare er spydig?

      2. Støtter deg Lina! Syns dere andre er sarte som tar kommentaren hennes som hakking, hun er den eneste her som faktisk har litt humor. og Mario er dramaqueen, hvem er det som skriver om sykehus i hvert eneste blogginnlegg? og i tillegg er sånn åå ingen skal vite hva som er galt, jeg er ikke klar enda. Det blir faktisk for dumt. Og det er ikke for å være ufølsom eller lite forståelsesfull, men man bør ikke snakke åpent om at man har en diagnose, for så å vente med å fortelle hva det er. Folk bryr seg faktisk, og alle ønsker det skal gå bra med ham, så hvis det er gjengrodd urinveisåpning eller kreft eller hva det er, så fortjener folk å vite det. og noen vil mest sannsynlig kjenne seg igjen, og kunne ha en offentlig person å relatere seg til. Men da må han slutte å være så dramatisk. Mario burde vært klar til å dele detaljer om sykdommen da han begynte å snakke om sykehusopphold. Fansen hans fortjener bedre

    4. Heheh når jeg var rundt 2år ish, så var jeg og storesøsteren min å aka på jorde bak huset. Jeg, så klumsete som jeg er, klarte å trynet, jeg begynte å grine, noe alle 2åringer gjør når man faller. Jeg gråt i flere timer, og absolutt ingen skjønte hvorfor. Kvelden kom å jeg gråt fortsatt, men ingen skjønte hvorfor🤷🏽‍♀️ Så kommer dagen etter, og jeg og søsknene mine gikk til farmor, hu var naboen vår da, og hu skjønte hva som hadde skjedd med meg. Jeg hadde brekt armen🤦🏼‍♀️😂

    5. Huff, jeg og en venninne lekte rapunsel så skulle vi hoppe på en sånn Pinne som spretter og jeg sto å så på at hun hoppet så fikk jeg den pinnen inn på øye i en stor fart, jeg blødde ut fra øye og jeg måtte operere, det gikk bra men synet mitt ble litt dårligere.

    6. HaHa! Hvor skal jeg starte 🤦🏼‍♀️
      Når jeg var liten knakk jeg albuen, når gipsen ble tatt av gikk det noen uker så knakk jeg kragebenet..

      Men værste opplevelsen var i november&desember
      Jeg var meget, veldig beruset og fant ut jeg skulle gå over autovernet jeg måtte tisse! Skulle sette meg ned og her sklir skoen min, jeg sklir to-tre meter rett ned med ansiktet rett mot et svært tre. Knakk nesen og fikk heftig hjernerystelse.. (hadde jeg falt to tre meter lengre borte hadde det bare vært steiner en hel fjellside ned)
      Såå… 3 uker etter… Var jeg i en kraftig bil ulykke, der det ikke var noe igjen av bilen min.. Der fikk jeg beskjed fra alle nødetatene på stedet at her har jeg hatt englevakt for jeg skulle ikke gått ut fra den bilen med så få skader jeg hadde!
      Så vært heldig selv…
      håper jeg slepper noen år nå med ulykker !

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg