Nå er Paradise hotel over og jeg kan endelig få snakket skikkelig ut om hvordan livet har vært for meg etter jeg kom hjem fra Mexico. Disse månedene har vært litt av den beste tiden i mitt liv, men denne tiden har også vært veldig tøff.

Det har skjedd så utrolig mye i livet mitt på så kort tid, og jeg har delt mye av dette med dere lesere. Å skrive om sykdommen min var ikke en lett beslutning, men jeg følte det var greit at folk visste at det finnes mer med meg enn bare fest og moro. Men så er det disse vanskelige tingene som skjer med oss alle gjennom livet, de hendelsene som gir sorg og fortvilelse og sinne… Skal jeg blogge om de tingene også? Må liksom alt det private ut i offentligheten fordi jeg er en delvis offentlig person..?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg måtte ta noen runder med meg selv for å kjenne på om dette er noe jeg faktisk ville skrive om. For selv om jeg er en voksen så er det både sårt og tøft, og dette er noen som rammer flere i min familie enn bare meg. Etter å ha snakket med familien min så er vi enig om at dette er greit at jeg deler- fordi dette også rammer mange av oss mennesker i dagens glansbildesamfunn..

Når jeg kom hjem fra Mexico var jeg helt utslitt og ikke helt i form. Det var så sinnsykt godt å komme hjem til familien min. Alle var så nysgjerrig på turen min, og jeg fortalte det som jeg kunne. Jeg hadde besøk av Sofie og stemningen var god. Det å komme hjem til mine egne og slappe helt av og finne roen var helt fantastisk.

Men etter få dager fikk jeg og brødrene mine denne tunge beskjeden. Mine foreldre som hadde vært gift i 20 år hadde bestemte seg for å gå fra hverandre. Jeg visste ingenting om dette siden jeg ikke hadde hatt kontakt med noen på 2mnd. Det kom som ett skikkelig sjokk for alle oss, men jeg ble helt satt ut. Jeg reiste til Mexico og trodde alt at var som det skulle, og kom hjem til et vondt samlivsbrudd. Vi er alle fortsatt midt i denne prosessen, og det går nok bra, men det er tøft og kjipt for både mine foreldre og oss guttene.

Å være med på Paradise hotel var en fantastisk opplevelse, men også en skikkelig psykisk og fysisk påkjennelse. Å komme hjem og møte hverdagen var ikke lett. Jeg var syk, jeg opplevde svært mye hets i sosiale media og at foreldrene mine skilte seg gjorde at jeg rett og slett møtte veggen. Jeg var så langt nede og visste virkelig ikke hvordan jeg skulle få fikset alt dette. Jeg fikk god oppfølging av psykolog og fikk litt perspektiv på alt som skjedde. Takket være Sofie og mine nærmeste klarte jeg å holde meg positiv og se fremover. Hadde det ikke vært for Sofie hadde jeg aldri taklet dette så bra som jeg har gjort.. På disse 5 månedene har meg og Sofie sikkert gått igjennom mer enn par som har vært sammen i flere år.

Livet er ikke alltid lett.

Har dere spørsmål?

svarer i kommentarfeltet!

-Mario