Kjære venner, nye og gamle!
Først og fremst så må jeg bare få takke dere for hundrevis av fine og støttende meldinger på både blogg, instagram og privat. Jeg er både rørt og litt sjokkert over omfavnet av støtteerklæringer etter mitt innlegg om min kroniske tarmsykdom. Jeg har faktisk gruet meg for å skrive om det både fordi det er et veldig sårt tema, men også fordi jeg er så vant til å dysse den helsetilstanden min fullstendig ned.
Men jeg må bare få si til dere alle- tusen takk!! Å lese alle de fine meldingene, og ikke minst lese at det er mange i samme båt, ble som terapi for meg!
Flere har stilt spørsmål om både mitt kosthold, om medisiner og om hvordan jeg klarte å reise på Paradise hotel og hvordan jeg klarte å gjennomføre militæret. Jeg skal skrive et svar på det, men gi meg noen dager. I dag har jeg lyst til å skrive noen ord hvordan denne sykdommen får meg til å være takknemlig…
Jeg nevnte i går at jeg jevnlig får cellegiftbehandling for plagene mine. Jevnt og trutt må jeg på sykehus for undersøkelser og behandling. I perioder har jeg veldig vondt, og legene jobber kontinuerlig for å utrede hva som vil være best for meg. Stomi er et mulig alternativ, men foreløpig så holdes tilstanden i sjakk.
Jeg syns det er vanskelig, og jeg syns det er tøft og tungt å være syk. Men når jeg er på sykehuset for å få cellegift møter jeg mennesker i alle aldre som gjerne har fått alvorlige kreftdiagnoser. Da får jeg litt perspektiv på ting, og tenker jeg at herregud så glad jeg er som «kun« har Ulcerøs kolitt. Vi pasienter sitter gjerne sammen og får cellegiften vår, og ofte blir det litt prat mellom oss. Det er mange skjebner, og jeg blir ofte skikkelig trist når jeg møter andre unge mennesker som ikke bare er syk og har det vondt, men de kjemper faktisk for livet sitt. Noen av disse jeg møter her påvirker meg mer enn jeg egentlig vil innrømme. For hva skal jeg si til vedkommende når jeg går hjem etter min behandling? «Lykke til og god bedring?» «Håper du overlever!» «Kanskje vi møtes igjen?»
Jeg er rammet av en drittsykdom som heter Ulcerøs kolitt. Men selv om jeg er syk, så er jeg heldigvis ikke dødssyk. Jeg er takknemlig for det!Jeg er takknemlig fordi jeg lever i Norge og får fantastisk hjelp av helsevesenet til å takle sykdommen.Jeg er så takknemlig for fantastisk fine meldinger fra kjente og ukjente.
Take care, folkens!!!
Har dere spørsmål?
Prøver å svare på alle!!
-Mario
Sterkt innlegg Mario❤️ Jeg håper du kommer deg igjennom dette. Du vet at alle rundt deg støtter deg. Du er ufattelig sterk, har stor viljestyrke og er en kriger. Du fortjener allting godt. God bedring❤️
Tusen takk Hege, setter pris på støtten<3
Er så sykt bra at du er så åpen!!
Mister du ikke hår når du tar cellegift??
Jeg mister ikke hår av min type cellegift.. Den jeg har er for å hindre smerter og betennelse..
Hva tenker du om de som sier du gjør dette for oppmerksomhet?
Jeg deler dette innlegget for at folk med samme sykdom skal skjønne at de ikke er alene om det! Satt utrolig langt inne å skrive om det, gjorde det abselutt ikke for oppmerksomhet..
Er så stolt over at du klarer å være åpen om sykdommen din! Stå på<333
Tusen takk for det silje <3
Det er så flott at du skriver om sykdommen din, fordi slike tarmsykdommer er så tabubelagt at det er få som vet noe om de. Derfor er det sykt bra at du som kan nå ut til mange skriver om sykdommen slik at andre kan lære og få et innblikk i hvordan denne sykdommen kan vere. Der er selvsagt forskjellige stadier med ulcerøs kolitt, noen er så hardt rammet som deg som må få cellegift til behandling, og noen går «bare» på tabletter og undersøkelse. Men det er bare teit av de som sier dette er for oppmerksomhet, for dette er bare bra at du kommer ut med slik at andre som har denne sykdommen kan kjenne seg igjen og ikke føle seg alene og at flere får kjennskap til den
Er veldig viktig og være åpen og ærlig om dette. Er jo en del av livet mitt!!
Husk at flere av disse tablettene folk med UC og andre autoimmune sykdommer også er en form for cellegift.
Er du ufør? Hvordan var arbeidssituasjonen din før ph?
Jeg er ikke ufør men er dager jeg ikke klarer å jobbe pga jeg er dårlig
Hei!
Jeg har også ulcerøs kolitt, men føler ikke jeg får den hjelpen jeg trenger etter jeg flyttet fra byen jeg bodde i da jeg fikk sykdommen. Legene fra byen jeg kom fra hjalp meg, men da jeg fikk nye leger i den nye byen har hjelpen minket. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre? Har prøvd å snakke med legene, men føler ikke de tar meg på alvor. Er redd for at tarmene skal bli verre og at det skal gå for langt.
Det er veldig vanskelig å svare på! Du må si til de at du føler du ikke får den hjelpen du trenger. Jeg håper legene i den nye byen tar tak i det og gir deg den hjelpen du trenger.. Masse god bedring
Hvilken kontigent var du i militæret?
Et veldig sterkt innlegg, Mario❤️ Når fikk du denne sykdommen?
Er Marthe og Tix fortsatt en greie?
Btw, synes du og Sofie burde vunnet PH over Marthe og Adrian.
Hadde det vært Marthe og Severin hadde jeg vært likegyldig❤️
Hvor var du i militæret?
Hei, meg igjen🤗jeg fikk diagnosert UC da jeg var 3 år og har alltid følt at sjukdommen blir misforstått. Du nå ikke høre på di så kommenterer at dette er fake for det er kun di som har UC som forstår hvordan dette er. Jeg har det vanskelig med å forklare folk hvordan jeg føler meg og da er det veldig hjelpene å hørre hvordan andre opplever dette😊setter utrolig stor pris på at du deler dette og jeg håper du har det bra og jeg syns du er utrolig modig og et forbilde som melder deg på ph når du hat UC. Stå på og jeg støtter deg uansett❤️ Jeg lurer bare på om det er noe mat du unngår eller noe som funker veldig bra??
Prøver virkelig og ikke ta det til meg! Jeg prøver å holde meg til veldig lett mat. Masse god bedring til deg <3
Fotballskolen for 2 år siden med deg va dritfet
Jeg skjønner ikke helt. Du går på cellegift, men cellegift er jo medisin som skal drepe kreftceller. Har du kreft? Jeg trodde jeg bare leste et sted på bloggen din at sykdommen din kan øke sjansen din for tarmkreft, ikke at du har kreft.
Det er ikke cellegift behandling du får din gjøk… Det heter Immunsuppressiv behandling. Det er noe helt annet.
Du er så tøff Mario! Å ha en kronisk sykdom er absolutt ikke noe gøy. Har fått erfart det selv. Det står så sinnsykt mye respekt av deg i å faktisk fortelle om dette. Steng alt hat ute. Du fortjener det virkelig ikke. Sofie er utrolig heldig som har fått en så fantastisk person som deg. Du er et stort forbilde! Det er dere begge! Heier masse på dere og kjærligheten!
Fin måte å få fokus vekk fra at du kjøper følgerne! Stå på
Kan en tarm-transplantasjon kurere deg? Har du vurdert det før?
Du er kjempe tøff, mario❤️ Stå på videre
Jeg bare lurer på en ting. Syntes du det er feminint at en gutt har blogg? Plisss svar, vet at mange andre også lurer på samme spørsmål
Jeg har absolutt ikke noe hat ovenfor verken deg eller Sofie, har svært få formeninger for folk jeg ikke godt kjenner. Jeg var som flest nysgjerrig når jeg hører om en sykdom. Min mor har også Ulcerøs kolitt, og jeg utredes for det. Jeg synes det bra du er åpen og ønsker å dele, som en ikke må. Men jeg håper du, og bloggere generelt er beviste når dere skriver en sånn tittel, at det ja, vil bringe oppmerksomhet og lesere. Så det føles som click-bait for noe som er flott at du deler, men at du kanskje bommet litt med tittelen.
Jeg vet ikke, mener absolutt ikke å komme med hat om det tolkes slik, tenker mer kontruktivt. Jeg ønsker deg alt vell videre.
Hvordan fikk du påvist sykdommen? Setter pris på svar<3
Du er sterk! Stå på! <3
Mamma har samme sykdommen som deg så skjønner hva du må igjennom❤️Er sterkt av deg å dele dette med andre. Håper alt går bra med deg❤️
Hei!
Tarmsjukdom er ofte tabulagt og noko ein skjemst over. Bror min hadde same sjukdom som deg. Han tok livet sitt i vår fordi han ikkje såg for seg noko god framtid. Set stor pris på åpenheita di. Takk for att du deler sjukdommen din, og set lys på eit så viktig tema. Kanskje nettopp denne åpenheita hindrar att fleire tek livet sitt?