Påskeferien går mot slutten og etter en fantastisk uke med familien min på sørlandet, er jeg nå på vei hjem igjen til Bergen. Jeg trengte virkelig denne ferien der jeg bare kunne koble helt av å bruke tiden sammen med familien.

Jeg har fått tid til å tenke litt og har funnet ut at jeg har veldig mange viktige beslutninger som må tas fremover. Det første viktige valget er om jeg skal flytte til Oslo eller forsette å bo i Bergen. Jeg reiser til Oslo torsdag for å gå på visninger, og det er noe jeg gleder meg veldig til. Det kan fort være jeg skal flytte sammen med en annen, men det kommer jeg tilbake til seinere. En masete bergenser som meg trenger en å plage med snakket mitt, og jeg hadde nok kjent meg litt ensom uten å bo med andre. Det er også en god trygghet å flytte sammen med noen du kjenner godt fra før.

Fordeler med å bo i Oslo er at det er veldig sentralt og det er mye gøy som skjer. Jeg fikk smaken på Oslo da jeg var i militæret der i 2017/2018. I denne tiden fikk jeg mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med i dag. Det passer også veldig fint med tanke på prosjektene som jeg har i vente og som jeg gleder meg til å dele med dere…  Ulempen med å flytte til Oslo er at familien ikke er der, men samtidig tar det kun 50 min med fly hjem igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En annen viktig beslutning jeg må ta, er om jeg skal studere etter sommeren eller ikke. Dette er kanskje det viktigste valget jeg har foran meg. Jeg har søkt på utdanning som lærer og sykepleier. Jeg har veldig lyst å ha ett yrke der jeg jobber med mennesker. Før Paradise Hotel jobbet jeg mye i barnehage noe som jeg syntes var både lærerikt og givende. En utdannelse er noe jeg ønsker å ta, men jeg vet ikke om dette er tiden for det. Jeg stresser ikke, men et valg må jeg ta.

Å gjøre helt nye ting er ikke helt uten risiko. Å flytte til Oslo, få seg samboer og satse på noe helt nytt er både skremmende og spennende. En sånn følelse hadde jeg også da jeg fikk tilbud om å bli med på Paradise, men jeg er glad for at jeg ble med. Jeg vil ikke sitte igjen med en følelse der jeg angrer fordi jeg ikke turte å gå nye veier. Det er ingenting gale i å prøve og feile, og jeg kjenner meg klar for å stupe i det og prøve noe helt nytt. Går det ikke så får jeg prøve noe annet.

Jeg er skikkelig klar for å bo for meg selv og bare fokusere på å jobbe hardt fremover. Det hadde selvfølgelig vært bra å begynne på en utdannelse, men samtidig har jeg veldig lyst å ta ett år der jeg går 125% inn for å jobbe med nye og spennende prosjekter.

Hvem tror dere jeg skal flytte sammen med og hva ville dere ha gjort?

Svarer på spørsmål i kommentarfeltet 

-Mario