Hei folkens! I lang tid har jeg gått rundt å grublet på når jeg skal starte med YT og hvordan jeg skal gjøre det. Har også fått mange meldinger av dere som sier jeg må komme i gang.. Etter veldig mye frem og tilbake Har jeg bestemt meg for at nå skjer det.. Det som er veldig greit er at jeg ikke skal gjøre det alene.
Planen er at meg og Sofie skal starte med YT sammen! Vi har begge hatt planer om å starte med YT og tenkte at det kunne vært kult om vi gjorde videoer sammen! Vi har planer om å finne på masse gøy og ting litt utenom det vanlige. Nå i begynnelsen blir det nok ikke så mange videoer, men vi må bare få kommet i gang så blir det bra😊
Visst dere har ønsker om hva vi skal gjøre setter jeg pris om dere deler det! Håper også dere kan komme med forslag og tips om hva vi kan gjøre på kanalen vår!
Er det en ting som er sikkert, så er det at jeg ikke visste noe som helst om blogging før jeg faktisk begynte å jobbe med dette. Alt jeg trodde visste seg å være helt feil. Jeg vet det er mange der ute som har sine meninger og tanker om hva en blogg er og hvordan livet med det fungerer. Jeg husker selv at jeg ikke trodde det kunne være så vanskelig å blogge. Jeg tenkte derfor det kunne vært morsomt med et innlegg der jeg svarer på typiske påstander og tanker om blogglivet. Jeg ble i alle fall sjokkert over hvor annerledes det var i forhold til hva jeg selv trodde!
Blogging tar masse tid. For dere som tror det bare er å slenge ut noen innlegg for å så å ha fri resten av dagen tar helt feil! Blogging tar mye tid, og jeg hadde faktisk mer fritid før Paradise Hotel, enn hva jeg har nå. Det er likevel verdt det, for jeg liker virkelig å blogge
Man må være veldig kreativ for å blogge. De som tenker at det alltid er lett å ha noe å skrive om tar veldig feil! Når jeg skriver blogg tenker jeg alltid på hva dere syntes er interessant og ikke. Det er veldig masse og skrive om, men ikke alt er like kult å lese.. Jeg bruker veldig masse tid på å sette opp hva jeg skal skrive om.
Ferie vil aldri bli det samme igjen. Jeg tuller ikke når sier at jeg bruker minst 3-4 timer av dagen av ferie på bilder, blogg, mail og oppdatering. Det å være på ferie er ikke det samme som før. Uansett hvor jeg reiser tenker jeg alltid om det er bildevennlig eller ikke!
Det er ikke en selvfølge at du vil tjene penger. Det å være blogger i dag er ganske tøff konkurranse om sponsorer, annonse osv.. Jeg som en av de få mannlige bloggerne merker ekstra på konkurransen. For sponsorer er det mye mer åinteressant å jobbe med kvinnelige bloggere enn mannlige.. Noe jeg syntes er veldig dumt. Noe som også spiller inn er at annonsørene har blitt strengere og det er blitt mange flere influencere, noe som gjør markedet utfordrende til tider. Det er heller ikke alle annonsører som er så glad i reality-program, noe som selvfølgelig ikke alltid er like hyggelig.
Du må takle mer enn du tror. Jeg visste at bloggere fikk en del hat, men jeg visste ikke hvor mye de faktisk fikk. Jeg får mange kommentarer daglig som er direkte slemme og unødvendig..
Det er ikke alltid like enkelt å være en offentlig person. Jeg har alltid tenkt at det kun har vært positivt, gøy og spennende, men det er ikke alltid slik. Jeg tror ikke dere kan forstå alt presset du setter ovenfor deg selv og forventingene alle andre har til deg. Du må alltid være på topp og prøve å se vekk i fra alt av negativitet. Akkurat det å ikke bry seg om alt det negative er veldig vanskelig. Det som gjør det lettere å ikke bry seg om det negative er alle de positive og støttene meldingen jeg får.
Det jeg kan konkludere med er at blogging er veldig masse jobb, men jeg trives så masse med det. Blir så glad når dere alle stiller spørsmål og svarer på innleggene mine, det gjør meg bare enda mer motivert til å jobbe hardt!!
UKENS HØYDEPUNKT
Ukens høydepunkt er når jeg gikk ut med sykdommen min.. Det hørtes kanskje rar ut at det er ukens høydepunkt, men hadde gruet meg så masse til å komme ut med det.. Var redd for hva alle skulle tenke og si.
Reaksjonen fra alle dere var over all forventing, dere var bare støttende god. Har fått så utrolig mange gode tilbakemeldinger noe som gjør at det jeg gruet meg mest til ble ukens høydepunkt!
UKENS IRRITASJONMOMENT
Det er faktisk noe som irriterer meg veldig, og som er ganske ekkelt.. Det er når folk ikke vasker hender etter de har vært på do, da blir jeg faktisk dårlig. Det er så utrolig enkelt og ta på såpe, skrubbe hendene og ta på vannet. Grunnen til at jeg tenkte på dette, var når jeg var på Norge kamp, hvor utrolig mange som ikke vasker hender.
UKENS OPPTUR
Ukens opptur er at jeg endelig spilte fotball kamp igjen! Det har vært så sykt lenge siden jeg spilte kamp sist. Fotball har alltid vært en stor del av livet mitt, men jeg har hatt veldig lite tid til det siste året.. Så det er garantert ukens opptur!
UKENS NEDTUR
Ukens nedtur er helt klart at jeg og Sofie har vært syk med influensa hele uken.. Det verste jeg vet er å være syk for jeg blir så fort rastløs.. Har lyst å trene og ikke måtte bare sitte inne!
UKENS OVERRASKELSE
Denne ukens overraskelse er at Jeg, Sofie og Tea Kristine skal til Svergie for å representere Paradise hotel Norge! Vi skal møte andre deltakere fra årets sesong av Danmark og Svergie også.
UKENS TANKE
Ukens tanke er at jeg ikke skjønner hvorfor det skal være så masse PH drama nå når PH er ferdig. Jeg er ferdig med det som skjedde inne på Hotellet, noe jeg syntes alle andre også bør bli ferdig med.
Jeg holder meg til mine ekte venner, og koser meg masse med det!
UKENS CRAVINGS
Nå når vi har vært syk har jeg cravet Bixit kjeks med sjokolade! Vet ikke hvorfor men de er så utrolig god, også er de ikke like usunn som snop og chips!
AKKURAT NÅ
Akkurat nå ligger jeg på sofaen med vattert i hånden.. Sofie ligger i sengen og skal stå opp nå snart! Vi skal skrive ferdig blogginnlegg, så skal vi prøve å ta oss en tur på trening..
Den var helt grei, syntes den var veldig lik “Ukjent” sangen til Erik¿? Det store spørsmålet nå er hvem neste reality deltaker som kommer ut med sang er haha??
Synes du det er greit at en blogger tjener mer enn en sykepleier?
Sykepleiere og generelt helsearbeidere tjener alt for lite. Når det kommer til blogging så er det markedet som bestemmer prisene, og det koster like mye for en annonse på blogg som i en avis. Vi er plattformer vi også, og det er en jobb vi gjør..
Skal du begynne å studere til høsten?
Jeg er veldig usikker, har søkt studier men vet ikke om jeg skal takke ja..
Elsker du Sofie?
Ja, det gjør jeg!!
Skal du til Rhodos slik som alle de andre PH deltakerne?
Hahaha jeg skal absolutt ikke til Rhodos, det er ikke noe for meg! Satser på og reise med Sofie i nærmeste fremtid❤️
Hvilke blogger leser du utenom din egen?
Jeg leser generelt lite blogger, men når jeg leser er det Sofie sin som oftest!
Har du lyst på barn i fremtiden, isåfall hvor mange?
Ja jeg har lyst på barn i fremtiden! Jeg har lyst på 2 barn en gutt og en jente. Har jobbet i barnehage i 2 år og barn er så koselig!
Kan du forestille deg en lang fremtid med Sofie?
Nei.. tenker vi slår opp om noen uker! Hahah selvfølgelig forestiller jeg meg en lang fremtid med hun, vi har det så bra sammen <33
Kan du beskrive forholdet til deg og Sofie med 3 ord?
Morsomt, Spontant og trygt
Savner du Bergen?
Savner familien og vennene hjemme, men ellers trives jeg veldig godt i Oslo!!
Hva irriterer deg mest med Sofie?
Det som irriterer meg mest med Sofie er når hun prøver å snakke bergensk.. Det er mye hun kan, men å snakke bergensk kan hun virkelig ikke!
Har du fullført VGS?
Ja jeg har fullført VGS! Gikk 3 år på toppidrett, har ikke de beste karakterene men jeg fullførte..
Hva var det verste med militæret?
Det verste med militæret var å stå opp så sykt tidlig.. vi sto opp klokken 5-6 hver dag og det var helt krise tidlig..
Hei folkens! Nå har ting roet seg litt og vi har fått tid til å finne ut hva vi skal de neste ukene.. Det blir en ganske hektisk sommer med masse ting som skal skje. Allerede på tirsdag neste uke reiser vi til Stockholm for å representere Paradise hotel Norge. I det som skal være ett stort event med masse forskjellige influencere!!
Det er meg, Sofie og en til fra årets sesong som skal være med. Hvem den siste er kommer jeg tilbake til når der nærmer seg😉Det kommer PH og Ex on the beach deltakere fra årets sesong av Svergie og Danmark. Så det skal bli gøy å møte andre som har vært igjennom det samme som oss!!
Vi reiser 11 juni og kommer tilbake til Oslo 12.. Jeg skal på sykehuset den 13 juni og få cellegift så det passer veldig bra at vi ikke skal være der så lenge.
Vi har også planlagt å reise til varmere strøk etter det, men er veldig usikker på hvor.. Vi har vurdert å reise til Roma for å leie bil, slik at vi kan kjøre til forskjellige byer og steder. Italia er så fint og jeg har aldri vært der før, så det hadde vært en opplevelse!
Når meg og Sofie bestiller tur tenker vi på steder som det er fint å ta bilder! Vi reiser på ferie for å kose oss men vi reiser også for å ta bilder til Instagram og blogg😊
Har dere tips til hvor vi kan reise etter Stockholm?
Nå er Paradise hotel over og jeg kan endelig få snakket skikkelig ut om hvordan livet har vært for meg etter jeg kom hjem fra Mexico. Disse månedene har vært litt av den beste tiden i mitt liv, men denne tiden har også vært veldig tøff.
Det har skjedd så utrolig mye i livet mitt på så kort tid, og jeg har delt mye av dette med dere lesere. Å skrive om sykdommen min var ikke en lett beslutning, men jeg følte det var greit at folk visste at det finnes mer med meg enn bare fest og moro. Men så er det disse vanskelige tingene som skjer med oss alle gjennom livet, de hendelsene som gir sorg og fortvilelse og sinne… Skal jeg blogge om de tingene også? Må liksom alt det private ut i offentligheten fordi jeg er en delvis offentlig person..?
Jeg måtte ta noen runder med meg selv for å kjenne på om dette er noe jeg faktisk ville skrive om. For selv om jeg er en voksen så er det både sårt og tøft, og dette er noen som rammer flere i min familie enn bare meg. Etter å ha snakket med familien min så er vi enig om at dette er greit at jeg deler- fordi dette også rammer mange av oss mennesker i dagens glansbildesamfunn..
Når jeg kom hjem fra Mexico var jeg helt utslitt og ikke helt i form. Det var så sinnsykt godt å komme hjem til familien min. Alle var så nysgjerrig på turen min, og jeg fortalte det som jeg kunne. Jeg hadde besøk av Sofie og stemningen var god. Det å komme hjem til mine egne og slappe helt av og finne roen var helt fantastisk.
Men etter få dager fikk jeg og brødrene mine denne tunge beskjeden. Mine foreldre som hadde vært gift i 20 år hadde bestemte seg for å gå fra hverandre. Jeg visste ingenting om dette siden jeg ikke hadde hatt kontakt med noen på 2mnd. Det kom som ett skikkelig sjokk for alle oss, men jeg ble helt satt ut. Jeg reiste til Mexico og trodde alt at var som det skulle, og kom hjem til et vondt samlivsbrudd. Vi er alle fortsatt midt i denne prosessen, og det går nok bra, men det er tøft og kjipt for både mine foreldre og oss guttene.
Å være med på Paradise hotel var en fantastisk opplevelse, men også en skikkelig psykisk og fysisk påkjennelse. Å komme hjem og møte hverdagen var ikke lett. Jeg var syk, jeg opplevde svært mye hets i sosiale media og at foreldrene mine skilte seg gjorde at jeg rett og slett møtte veggen. Jeg var så langt nede og visste virkelig ikke hvordan jeg skulle få fikset alt dette. Jeg fikk god oppfølging av psykolog og fikk litt perspektiv på alt som skjedde. Takket være Sofie og mine nærmeste klarte jeg å holde meg positiv og se fremover. Hadde det ikke vært for Sofie hadde jeg aldri taklet dette så bra som jeg har gjort.. På disse 5 månedene har meg og Sofie sikkert gått igjennom mer enn par som har vært sammen i flere år.
Den cellegiften jeg får er for å prøve å få kontroll på tarmene mine.. Jeg får Cellegift hver 4 uke noe som er ganske ofte. Bivirkningene er at jeg får dårligere immunforsvar, jeg blir ofte sliten og veldig ofte dårlig.. Så lenge medisinene funker er jeg veldig fornøyd
Hvordan gikk det på Paradise med sykdommen?
Inne på hotellet gikk det veldig fint jeg var ikke noe dårlig før i finale uken, men det tror jeg var pga alt stresset!
Hvordan føler du deg nå etter du har fortalt om sykdommen din til sosiale medier?
Det har vært en skikkelig lettelse. Det var utrolig vanskelig for meg å gå ut med det, men etter at jeg sa det har jeg har gått rundt å smilt i 2 dager på rad nå! Har fått så ufattelig mange fine meldinger og støtte! Har ikke fått tid til å svare på alle meldinger , men det skal jeg gjøre idag😉
Når fikk du påvist sykdommen?
Jeg fikk påvist sykdommen i 2017 rett før jeg gikk inn i militæret..
Hvilken andre helseproblemer har du?
Jeg har noen helse problemer til men det har jeg ikke lyst til å snakke om enda😊
Er det noe mat du ikke kan spise?
Jeg prøver å holde meg vekke fra sterk mat og grovt brød! Ellers prøver jeg å spise som normalt
Kan du få utlagt tarm?
Visst jeg er dårlig over lengre tid kan jeg få utlagt tarm! Tarmene mine er nokså stabile for øyeblikket, skal på sykehuset igjen 12 juni så da får jeg mer informasjon om hvordan ting er.
Syntes du synd i deg selv?
Jeg syntes ikke synd i meg selv! Er selvfølgelig kjipt å ha denne sykdommen, men er veldig mange andre som har det mye verre enn meg så jeg prøver å bare være positiv😊
Hvem fra Paradise visste om sykdommen din?
Sofie, Marthe, TIX,Tea,Floyd, Lea , Markus , Henrik og Fredrik er de som har fått vite om sykdommen min!
Hvorfor tror du tarmene er så tabubelagt?
Tarmer og generelt slike ting tror jeg er tabubelagt for de folk er veldig ukomfortabel når det kommer til å snakke om slike ting! Jeg syntes det var veldig vanskelig å skrive om det, men har skjønt nå at det virkelig ikke trenger å være tabubelagt!
Først og fremst så må jeg bare få takke dere for hundrevis av fine og støttende meldinger på både blogg, instagram og privat. Jeg er både rørt og litt sjokkert over omfavnet av støtteerklæringer etter mitt innlegg om min kroniske tarmsykdom. Jeg har faktisk gruet meg for å skrive om det både fordi det er et veldig sårt tema, men også fordi jeg er så vant til å dysse den helsetilstanden min fullstendig ned.
Men jeg må bare få si til dere alle- tusen takk!! Å lese alle de fine meldingene, og ikke minst lese at det er mange i samme båt, ble som terapi for meg!
Flere har stilt spørsmål om både mitt kosthold, om medisiner og om hvordan jeg klarte å reise på Paradise hotel og hvordan jeg klarte å gjennomføre militæret. Jeg skal skrive et svar på det, men gi meg noen dager. I dag har jeg lyst til å skrive noen ord hvordan denne sykdommen får meg til å være takknemlig…
Jeg nevnte i går at jeg jevnlig får cellegiftbehandling for plagene mine. Jevnt og trutt må jeg på sykehus for undersøkelser og behandling. I perioder har jeg veldig vondt, og legene jobber kontinuerlig for å utrede hva som vil være best for meg. Stomi er et mulig alternativ, men foreløpig så holdes tilstanden i sjakk.
Jeg syns det er vanskelig, og jeg syns det er tøft og tungt å være syk. Men når jeg er på sykehuset for å få cellegift møter jeg mennesker i alle aldre som gjerne har fått alvorlige kreftdiagnoser. Da får jeg litt perspektiv på ting, og tenker jeg at herregud så glad jeg er som «kun« har Ulcerøs kolitt. Vi pasienter sitter gjerne sammen og får cellegiften vår, og ofte blir det litt prat mellom oss. Det er mange skjebner, og jeg blir ofte skikkelig trist når jeg møter andre unge mennesker som ikke bare er syk og har det vondt, men de kjemper faktisk for livet sitt. Noen av disse jeg møter her påvirker meg mer enn jeg egentlig vil innrømme. For hva skal jeg si til vedkommende når jeg går hjem etter min behandling? «Lykke til og god bedring?» «Håper du overlever!» «Kanskje vi møtes igjen?»
Jeg er rammet av en drittsykdom som heter Ulcerøs kolitt. Men selv om jeg er syk, så er jeg heldigvis ikke dødssyk. Jeg er takknemlig for det!Jeg er takknemlig fordi jeg lever i Norge og får fantastisk hjelp av helsevesenet til å takle sykdommen.Jeg er så takknemlig for fantastisk fine meldinger fra kjente og ukjente.
Take care, folkens!!!
På tide å komme ut av drittskapet
Hadde du spurt meg for 5 år siden om jeg i begynnelsen av 20 årene skulle skrive et blogginnlegg om min kroniske sykdom hadde jeg ledd. Den gangen visste jeg knapt nok hva en blogger var, og jeg har aldri tenkt at jeg kunne bli rammet av alvorlig sykdom av noe som helst slag. Når man er 15 år så føler man seg gjerne udødelig, – jeg følte det hvert fall sånn. Sykdom rammet gamlinger og ikke noe jeg tenkte over i min problemfrie hverdag.
Men «reality bites» og nå er det på tide at jeg kommet ut med at jeg har en sykdom som ikke er så kul å skrive om. Jeg har en sykdom som heter Ulcerøs Kolitt. Jeg trekker egentlig et lite lettelsens sukk her nå, for dette er ikke så lett for meg å skrive om. For dette er en kronisk tarmsykdom som jeg har prøvd å holde skjult for folk flest disse årene jeg har vært syk. Det er en sykdom som gjør at jeg noen dager går på do 15- 20 ganger. Jeg kan ikke være steder som ikke har toalett for da kan det gå gale. Noen dager er det nemlig blod.. Når jeg gjør det over lengre tid øker sjansene drastisk for tarm kreft.
Det jeg sliter mest med er den makten denne sykdommen har over meg. At sykdommen bestemmer over meg og noen ganger hindrer meg i å gjøre det jeg vil. Den bestemmer hva jeg skal spise. Og den bestemmer når jeg skal på do. Den bestemmer at jeg blør fra tarmen 6-7 dager i uken. Den bestemmer om jeg kan få sove en hel natt og den bestemmer om jeg kan f.eks. drikke brus.. Den bestemmer om jeg kan trene. Den bestemmer om jeg må gå hjem fra byn. Den bestemmer også farten min. Kan jeg gå hjem, eller haster det sånn at jeg må sprinte hjem..? Det å måtte tenke på og konstant måtte ha tilgang til do er slitsomt, jeg kan ikke engang gå til butikken for å handle på de værste dagene.
Jeg er ikke den eneste i Norge som er rammet av denne sykdommen, og jeg skriver dette blogginnlegget like mye for de andre sin del som min egen. For jeg syns dette er kjipt og vanskelig at sykdommen er så skambelagt. Jeg liker ikke å snakke om det. Men samtidig er det viktig at verden forstår hvordan vår hverdag kan være, og det er viktig at vi er åpne. Men det er litt vanskelig å åpne seg opp også…For denne sykdommen har gitt meg mye sorg og sinne. Og jeg har vært jævlig frustrert og bitter. Hva har jeg gjort galt? Hva kan jeg egentlig gjøre for å bli frisk?! Men jeg blir aldri frisk.
Å bli med på Paradise med denne sykdommen var i utgangspunktet veldig lett beslutning. Jeg ville bli med, og jeg ville ikke la denne sykdommen bestemme alle mine bevegelser. Jeg kan velge min egen innstilling: Skal jeg leve med den, eller skal den leve livet mitt? Selv om det ikke er så lett i praksis så har jeg bestemt meg for å styre livet selv.
Ulcerøs Kolit rammer svært individuelt. I Norge finnes det flere tusen mennesker som er rammet av denne sykdommen eller lignende tarmsykdom.
I mitt tilfelle må jeg i perioder ha store mengder medisiner og cellegift.
Siden jeg nå har fått mine 15 minutters «fame» så vil jeg benytte den muligheten til å si;
Hei, jeg heter Mario. Jeg har Ulcerøs Kolitt. Jeg har ikke valgt det selv, men jeg klarer å leve et forholdsvis godt liv. God bedring til oss alle som rammes av sykdom, fysisk eller psykisk! Jeg håper dere kan dele dette innlegget slik at jeg når ut til flest mulige folk med denne sykdommen!!
Fakta om Ulcerøs Kolitt:
Hva er Ulcerøs kolitt (UC) ?
UC er en betennelsessykdom i mage-tarmkanlaen grunnet en forstyrrelse i immunforsvaret. En kombinasjon av ytre faktorer og en genetisk disposisjon fører til at kroppens immunsystem reagerer unormalt og forårsaker betennelsen.
Ulcerøs kolitt oppstår i endetarmen (rektum) og nedre deler av tykktarmen (kolon), men sykdommen kan angripe hele tykktarmen.
Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår. Ulcerøs kolitt angriper sjelden tynntarmen, kun unntaksvis dens nederste del, ileum.
De viktigste symptomene er magesmerter, diare, dårlig matlyst og vekttap. Andre komplikasjoner som kan oppstå er hudutslett, leddsmerter, øyebetennelse, samt utmattelse (fatigue).
UC er kronisk og varer livet ut. Ved hjelp av behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, og få lange perioder hvor betennelsen holdes i sjakk.
Kilde: https://www.lmfnorge.no/magesmerter/diagnoser/ulceroeskolitt
